Dersom du har et prosjekt i tankene, men er usikker på hva som er mulig, hvordan du bør gå frem eller hvilke regler som gjelder, kan det være lurt å kontakte en arkitekt. De fleste bygger eller bygger om svært få ganger i livet, og mange opplever at det er vanskelig å vite hvor man skal starte.

Det kan være en stor fordel å bruke arkitekt ved nybygg, tilbygg, påbygg, eller ved større ombygginger. Det gjelder også prosjekter med krevende tomter, strenge reguleringsbestemmelser eller situasjoner hvor hensyn til lys, utsikt, naboer og uteområder må balanseres.

Jo tidligere man tar kontakt, desto større mulighet har man til å undersøke ulike løsninger før prosjektet låses. Det gjør det ofte enklere å tilpasse prosjektet til både behov, budsjett og tomt, samtidig som man kan unngå unødvendige feil og endringer senere i prosessen.

Kostnaden for å bruke arkitekt varierer mye fra prosjekt til prosjekt, og det er derfor vanskelig å gi én fast pris. Hvor omfattende arbeidet blir avhenger blant annet av boligtype, tomt, regelverk, kompleksitet og hvor langt man ønsker hjelp i prosessen.

Som et generelt utgangspunkt settes ofte rundt 5–8 % av byggeprosjektets totale kostnad av til arkitekthonorar. Andre rådgivere og fag, som ingeniører og landskapsarkitekt, kommer vanligvis i tillegg ved behov.

For mange boligprosjekter ligger kostnaden for søknads- og tegningsarbeid ofte mellom 50.000 og 150.000 kroner, avhengig av prosjektets størrelse og kompleksitet. Dersom arkitekten også skal stå som ansvarlig søker i byggesaken, kommer dette normalt som en egen kostnad.

Tidligfase og skissearbeid er ofte den delen som har størst betydning for resultatet. Her brukes det gjerne mye tid på planløsninger, volumstudier, lysforhold, materialer og avklaringer mot kommune og regelverk.

Mindre prosjekter kan også oppleves som relativt kostbare sammenlignet med størrelsen. Grunnen er at alle prosjekter har en del faste oppgaver og grunnarbeid, uavhengig av om det gjelder et lite tilbygg eller en større bolig.

Mange forbinder arkitekter med tegninger og design, men rollen handler også om å være en faglig rådgiver gjennom prosjektet. En arkitekt kan hjelpe deg med å få mer ut av både boligen, tomten og budsjettet ditt. Det handler ikke bare om estetikk, men om å skape gode løsninger som fungerer godt over tid – både praktisk, romlig og økonomisk.

De fleste byggeprosjekter innebærer valg som er vanskelige å endre senere. Planløsning, dagslys, plassering på tomten og forholdet til uteområder har stor betydning for hvordan boligen oppleves i hverdagen. Små justeringer tidlig i prosessen kan ofte gjøre stor forskjell for resultatet.

En arkitekt vil også hjelpe med å gjøre byggeprosessen mer oversiktlig. Regelverk, søknader og koordinering mellom ulike fag kan være krevende å håndtere alene, særlig ved ombygging, tilbygg eller prosjekter med kompliserte rammer.

Mange tror også at arkitekt kun er aktuelt for store eller kostbare prosjekter, men god planlegging i alle prosesser kan ofte bidra til å unngå feil, endringer og unødvendige kostnader senere.

• Nybygg betyr at man bygger et helt nytt bygg fra grunnen av, for eksempel en ny enebolig eller hytte.

• Tilbygg betyr at man bygger ut eksisterende bygg på bakkenivå slik at byggets grunnflate blir større. Eksempler kan være nytt inngangsparti, stue eller ekstra rom.

• Påbygg betyr at man bygger oppå et eksisterende bygg, for eksempel en ekstra etasje eller takopplett.

• Ombygging betyr at man endrer planløsning eller funksjon inne i et eksisterende bygg uten nødvendigvis å øke byggets størrelse. Dette kan være å flytte vegger, åpne mellom rom eller endre bruken av arealer.

Ulike tiltak har ulike regler og krav til søknad. Mange prosjekter består også av en kombinasjon av flere tiltak, for eksempel både tilbygg og ombygging.

Hva du kan bygge på tomten din avhenger først og fremst av reguleringsplanen og kommuneplanen for området. Disse bestemmelsene avgjør blant annet hva tomten kan brukes til, hvor stort du kan bygge, hvor høyt bygget kan være og hvor på tomten det kan plasseres.

I mange småhusområder er det vanlig med regler som tillater eneboliger, tomannsboliger eller rekkehus i opptil to etasjer med kjeller. Samtidig er det ofte begrensninger på hvor stor del av tomten som kan bebygges. I Oslo er det for eksempel vanlig med en utnyttelsesgrad på mellom 16 og 24 %, inkludert parkering, boder og andre utvendige konstruksjoner.

For en typisk tomt på 600 m² med 22 % tillatt BYA betyr det at byggets fotavtrykk kan være opptil 132 m². I dette arealet må man som regel også regne inn parkeringsplasser. Dette er en av grunnene til at mange boliger i Oslo har integrert garasje, slik at arealet kan utnyttes mer effektivt.

Reglene kan variere mye – også mellom nabotomter – og mange blir overrasket over hvor mye potensial som faktisk finnes innenfor regelverket. I Wood jobber vi jevnlig med prosjekter i ulike kommuner og hjelper ofte kunder tidlig i prosessen med å avklare muligheter på tomten, vurdere potensial og finne gode løsninger innenfor gjeldende regler.